Det er nærmest en klisjé i administrasjonen å si at ledelse og beslutninger må støttes av data og informasjon. Denne åpenheten har imidlertid finesser som ofte går ubemerket hen og kan føre til alvorlige konsekvenser for et selskap, noen ganger irreversible.
Tross alt er det bare én ting som er verre enn å ikke ha informasjon: å ha dårlig informasjon eller "desinformasjon". En studie publisert i Harvard Business Review estimerte at i USA alene er skaden påført økonomien av data av lav kvalitet USD 3 billioner, tilsvarende omtrent 16 % av landets årlige BNP eller 4 % av verdensproduksjonen av formue på ett år.
Faktum er at overfloden av beregningsressurser ga både fordeler og fallgruver. Det finnes utallige datavisualiseringsverktøy, ofte kalt BI (Business Intelligence), som er dedikert til å gruppere informasjon og angivelig lette forståelsen av den gjennom presentasjon av grafer og oppsummeringstabeller.
Men er en enkel graf over gjennomsnittlig månedlig salg tilstrekkelig for å vurdere atferden til den kommersielle sektoren? Er selgers arbeid den eneste variabelen involvert? Disse og andre spørsmål går tilbake til noen av farene ved upassende bruk av disse verktøyene, ofte (eller nesten alltid) uten tilstrekkelig analyse og begrunnelse. For å rette opp disse manglene, er en vitenskap, noen ganger glemt og etterlatt i bakgrunnen, det mest hensiktsmessige middelet: Statistikk. Tross alt er det opptatt av å gi et teoretisk og metodisk rammeverk som er i stand til å validere konklusjoner og støtte riktig tolkning av ulike typer data og synspunkter.
For et veldig enkelt eksempel bestemmer den at et mål på sentral tendens, slik som gjennomsnittet, alltid må være ledsaget av spredningen (hvor mye disse dataene er spredt), for eksempel gjennomsnittet eller standardavviket. Vi kan forstå dette ved å forestille oss tjue pasienter på et sykehus, hvorav ti får 1,5 kg daglige måltider og resten absolutt ingenting (0 kg). I gjennomsnitt er det 750 g per person, noe som til slutt kan virke tilfredsstillende, men om noen dager vil halvparten av disse menneskene være døde.
Men hvis statistikk har et så stort potensial, hvorfor blir den så ofte etterlatt i beslutningsprosesser? For det første er det et populært generalisert syn på at det «ikke fungerer», som hovedsakelig stammer fra valgundersøkelser som ofte er feil utført, spesielt når de endelige resultatene er vesentlig forskjellig fra de som er presentert i meningsmålingene. Videre levde den lenge med utdaterte faglige læreplaner i grunnfag, som la liten vekt på praktisk anvendelse av teori i organisatoriske sammenhenger, samt på bruk av nyere teknologiske verktøy. Den gode nyheten er at de siste årene, selv om den er sen, har denne oppdateringen skjedd mer intenst og raskere i utdanningsinstitusjoner over hele landet som
I bedrifter er informasjonstørsten så stor at av og til drikkes alt som dukker opp når det gjelder data i blinde. Men den kloke lederen må huske på at det fremfor alt er nødvendig å verifisere at det som ligger foran ham er vann og ikke gift, informasjon og ikke feilinformasjon. For dette, ingenting bedre enn statistikk.
Jeanfrank Sartori, Master i informasjonsledelse, spesialist i Business Intelligence og Bachelor i administrasjon. Jobber i Academic Controllership and Quality-sektoren av Grupo Positivo, i Curitiba (PR).